Slik tapte jeg konkurransen om reklamebudsjettet til Statoil

Rundt 2000-års-skiftet skulle Statoil (Equinor) velge nytt reklamebyrå. Store penger stod på spill. Veldig store. Jeg drev det som da var suksessbyrået Virtual Garden, men:  Hvorfor tapte vi konkurransen om å bli Statoils nye byrå!!?

Vi gjorde ALT vi kunne for å vinne – og da møtet var over danset vi av glede – for maken til godt møte hadde vi aldri gjennomført tidligere.

Vi hadde forberedt oss bedre enn noen. Trodde vi!

Presentasjonen satt som et skudd. Den var innholdsrik, med mange detaljer, men vi klarte å presentere den på en pedagogisk og lettfattelig måte. Idéer, lyd, bilde, video, musikk, menneskene, alt stemte. Vi visste alt om de seks deltakerne fra Statoil på forhånd – det var god stemning – og vi hadde forberedt oss bedre enn noen. Trodde vi.

Forberedt. Til fingerspissene

Oppe ved Myhrens Verksted i Oslo, satt reklamebyrået McCann. De presenterte etter oss (hvilket var en dødssynd for oss – vi visste jo at det er en stor fordel å presentere sist). Idet bilen med Statoils ledelse svinger inn på Myhrens Verksted – står to ansatte i McCann inne i parkeringshuset og venter. De holder av to gode P-plasser – ubemerkelig for Statoil. Ved inngangsdøra 50 meter unna, står 4 McCann-ansatte og småprater i sola (ingen røyker…) og Statoil kommer stadig nærmere. Før Statoil-gjengen rekker å undres om de er kommet til riktig dør – utbryter en av de fire ”Skal dere til oss? McCann? Det er inn her og to trapper opp.” Det var ikke tilfeldig at de stod akkurat der da Statoil kom, for å si det sånn.

Fra minutt til minutt

En av de fire nede ved inngangen ringer opp til 2.etasje. ”De er på vei opp trappen”. I samme øyeblikk som seks Statoil-ansatte setter sine ben på øverste trinn i trappen, trykker to McCann-jenter på hver sin start-knapp ved kaffemaskinene, like ved resepsjonen. Kaffemaskinene brummer og McCann-jentene ser blidt på de seks gjestene. To av de seks fra Statoil ser mot kaffemaskinene og en av dem utbryter: ”Men, i all verden…? Jobber DU her, Eva!? Og DU også, Astrid…!?” Det ble klemming og veldig god stemning. Fire jenter som altså gikk sammen på videregående så hverandre for første gang på mange år. En av dem (fra McCann) fikk sagt at …” og jeg har aldri vært i et byrå med et bedre miljø enn her”… osv. Tror du at dette var nøye planlagt fra McCanns side? Det kan jeg love deg at det var.

Og slik fortsatte det i to timer. Den gode historien har jeg fra Paal Tarjei Aasheim*, på McCann-teamet som vant Statoil, vi ble nummer to. De 2-3 timene Statoil var på vei til McCann, på besøk og på vei hjem igjen – var forberedt til hver minste lille millimeter. Jeg trodde vi var like gode. Men denne gangen gjorde vi ikke jobben – godt nok.

 

*) Med forbehold om at jeg ikke husker alle detaljer, Paal Tarjei, men jeg er sikker på at det var minst like imponerende som jeg har beskrevet her.

Kommentér gjerne:

Ta det med ro, jeg deler ikke din info med noen